Stakkar Skofterud!

Vår alles kjære skitryne Vibeke Skofterud må være jækla desperat for å ha takket ja til denne reklamejobben.

Vibeke Skofterud i uheldig annonse. Ja, dette er nok det nærmeste observante lesere kommer et bilde av meg også.

Dette kan da umulig tolkes som noe annet enn at kvinneennesket har «betalingsproblemer». Ironisk nok er det sannsynligvis dét som er grunnen til at hun stilte opp i denne kampanjen i utgangspunktet.

Hvorfor skulle hun ellers ønske å drite seg ut på dette viset? Vedder lillesøstera mi på at det er «betalingsproblemer» som var årsaken til at Morgan Freeman en gang i tiden kjempet mot dårlig ånde og for rasistisk steretypi i denne Listerine-reklamen også. Det samme gjelder nok Bruce Willis’ reklamesnutt for white trash-alkoholisme og rusbrus. Kjendiser er gærne, ass.

________________________________________________________________________________________________________

Jeg skal innrømme at jeg hovedsaklig nevner dette for leserskaren min for å få enda flere treff på bloggen. Regner med at dere fortsatt sitter der ute og googler etter nakenbildene av henne. Derfor kan jeg lokke dere hit ved å skrive «toppløs», «dusj» og «puppeglipp» også. Suckers!

Hårfint

Jeg har tidligere nevnt at jeg bobler over av skadefryd når Dagbladet og andre aviser kuker det til og plasserer annonser på uheldige steder. Denne var jo fisefin, da.

Skikkelig «bra» reklame, liksom

Ti "kniver" i hjertet, mor og "far" i døden, liksom.

Min tidligere sjef, P-Diddy*, fikk med seg min langvarige avhengighet av såkalte failblogs, og tipset meg om en fabelaktig trivelig sådan for noen måneder siden. Den heter «The «Blog» of «Unnecessary» Quotation Marks» og er en nyttig ressurs for oss som liker bildebevis på at menneskeheten er i krise. Dustemikler bruker anførselstegn i hytt og pine, tilsynelatende uvitende om at det får leseren til umiddelbart å anta at budskapet er ironisk ment. Folk forveksler ofte anførselstegn med det å understreke et poeng ved å sette et ord i kursiv eller, nettopp, å understreke det. Dermed får setningen ofte stikk motsatt betydning av det fjonballen i utgangspunktet mente.

Det var derfor med stor henrykkelse jeg, tradisjonen tro, bladde om til innholdsfortegnelsen i årets påske-Donald. På motstilt side var det nemlig en annonse for Floradix, en «skikkelig energi bombe» (med særskrivingsfeil og hele sulamitten), som inneholdt et knakende godt norsk eksempel på anførselstegnforvirringen som sprer seg som en farsott gjennom vårt fortapte samfunn. Creepy unger som i hvert fall «ikke» er trette og slappe? Grøss.

* “P-Diddy” er selvfølgelig et fiktivt navn. Jeg har ikke lyst til å blottlegge vennene mine med deres ekte navn her i cyberspace, så jeg døper dem enkelt og greit om til navn jeg synes kler dem godt.