Ruggestein til besvær

Ah, distriktsnyheter. Hva skulle vi gjort uten disse paradene av underfundige reportasjer om de pussigste påfunn rundt omkring i vårt langstrakte land? Ikke vet jeg.

Dette innslaget er et par år gammelt, men såpass bedårende at den er vel verdt å se. På Justneshalvøya i Kristiansand befinner det seg nemlig en ruggestein. Ifølge reportasjen kommer folk «fra fjern og nær for å rugge» på rivalruggesteinen i Sokndal, som får hakket mer oppmerksomhet. Heldigvis er det ildsjeler på Justnes som lever og ånder for ruggingen, og gjør alt i sin makt for å beskytte deres elskede ruggestein mot det fæle boligbyggefeltet som truer ruggesteinens tilværelse som Norges nest største ruggbare stein.

Hvor kan du lese manifestet til Anders Behring Breivik, og bør du i det hele tatt gjøre det?

Etter det første innlegget mitt om manifestet til Anders Behring Breivik har jeg fått en del henvendelser fra folk som ønsker å lese det. Jeg kommer ikke til å legge det ut for nedlasting her*, men jeg kan alltids linke til bloggen til Norskgoy, der jeg selv fant det:

Her finner du manifestet til Anders Behring Breivik («2083 – A European Declaration of Independence»).

Det er tydeligvis mange som mener at man skal sabotere eller rett og slett avstå fra å lese manifestet, som tross alt er et kompendium av ekstrem og virkelighetsfjern ideologi, oppskrifter på terrorisme og dagboken til Behring Breivik under terrorforberedelsene, alt fullt av selvskryt, selvmotsigelser og logiske brister. Å nekte å lese og ta stilling til manifestet fordi det tilsynelatende er nettopp det Anders Behring Breivik prøver å oppnå, er selvfølgelig en naturlig reaksjon.

Likevel vil jeg oppfordre til å lese det om du føler behov for det i prosessen med å forstå hva som skjedde i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. For å kunne motdebattere folk med ekstreme antiislamistiske og andre forkastelig fremmedfryktbaserte holdninger er det jo en fordel å ha satt seg inn i det.

For å sitere redaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen:

«Vi skal ikke tie ihjel synspunktene til Behring Breivik og hans likesinnede. Vi skal konfrontere dem ihjel. Det skylder vi de 85 unge menneskene som ble skutt ned med kaldt blod på Utøya.«

________________________________________________________________________________________________

* Da måtte jeg jo ha lært meg den nymotens teknologien som skal til for å få til denslags.

Spill som syndebukk etter 22/7

I hans mye omtalte manifest kommer det klart frem at Anders Behring Breivik er en ivrig tilhenger av videospill. Diverse spill er nevnt flere ganger i løpet av det over 1500 sider lange kompendiet, deriblant flere som kan karakteriseres som relativt voldelige. I disse dagene etter tragedien, preget av sorg, raseri og mange ubesvarte spørsmål, er det naturlig at folk i frustrasjon griper etter halmstrå for å prøve å få grep om hva som gjorde Behring Breivik til en terrorist.

Jeg håpet og trodde at man ville la være å ty til den evinnelige diskusjonen om vold i dataspill nå i kjølvannet av terroraksjonene. Derfor ble jeg skuffet og overrasket da jeg hørte forfatter og rikssynser Arne Berggrens kommentar mot slutten av debatten han tok del i under gårsdagens Dagsnytt 18 på NRK P2.

Dagsnytt 18 fra 27. juli 2011 kan sees i sin helhet på NRKs nettsider.

Magnus Marsdal fra Stiftelsen Manifest og programleder Erik Aasheim i Dagsnytt 18-studio, der Arne Berggren deltok over telefon. Nei, det er ikke en glorie over hodet til Marsdal, bare et aldri så lite koøye i døren.

I studio satt Magnus Marsdal, kjent fra Stiftelsen Manifest og som forfatter blant annet av «FrP-koden», og hevdet at diverse organisasjoner delvis er skyld i de skremmende islamfiendtlige holdningene som har vokst frem i det siste. Blant de som over telefon argumenterte mot ham var partisekretær Björn Söder fra Sverigedemokraterna og Hans Rustad, lederen for det høyrevridde nettstedet document.no. Informasjonsansvarlig i Human Rights Service, Hege Storhaug, fikk også mulighet til å forsvare det pussige utsagnet fra Dagbladets portrettintervju med henne, der hun påsto at hun er villig til å «legge seg på skauen» og dø om hun må når «islamistene kommer for å ta oss«.

Til slutt fikk altså Arne Berggren ordet, og brukte det til å advare mot å bruke «vi skal seire»-retorikk og heller oppfordre debattantene til heller å spørre seg selv hva de kan ha bidratt med i denne sammenhengen. Akkurat det er det vanskelig å argumentere mot, jeg synes også vi bør ta en grundig titt på oss selv før vi høylytt anklager FrP og andre islamkritiske organer for å være delaktige i tragedien. Dessverre vendte han blikket mot spill med dette utsagnet mot slutten av sitt innlegg:

«Er det noe med mine unger som sitter og spiller de samme spillene som Behring Breivik gjorde?«

Det er hårreisende at denne kommentaren fikk avslutte den ellers fornuftige argumentasjonsrekken til Arne Berggren. Når en i utgangspunktet oppfordrer til å unngå å rette forhastet kritikk mot noen etter terroraksjonene er det svært uheldig at han så uanstrengt slenger en kommentar om spillenes mulige påvirkning på gjerningsmannen. Å be foreldre bekymre seg for hvorvidt deres barn spilte de samme spillene som Behring Breivik virker både unødvendig og lite konstruktivt.

Screenshot fra Fallout 3, et spill Anders Behring Breivik og mange andre, inkludert meg selv, setter pris på.

Jeg vil på det sterkeste heller oppfordre til å bruke skjønn. Om din sønn eller datter tilbringer fritiden med et og annet dataspill, om enn av den voldelige sorten, betyr ikke dette i seg selv at det er grunn til å tenne varsellamper. Dersom hun eller han derimot isolerer seg fra omverdenen i stor grad, og i tillegg gir uttrykk for fremmedfrykt-holdninger og paranoide konspirasjonstanker i kombinasjon med usunn interesse for de mest voldelige sekvensene i dataspill, er saken en helt annen.

I går oppsummerte jeg mine egne umiddelbare reaksjoner på Anders Behring Breiviks manifest, og nevnte i den forbindelse spillene som blir omtalt i dagboken mot slutten av kompendiet. Hovedsaklig blir spill som Dragon Age-serien og Bioshock 2 nevnt som tilfeldige kilder til underholdning, i likhet med TV-serier som Spartacus: Blood and Sand, Rome og The Shield. Call of Duty: Modern Warfare 2 blir i tillegg omtalt som «probably the best military simulator out there (…) I see MW2 more as a part of my training-simulation than anything else.» Modern Warfare 2 blir flere steder i kompendiet anbefalt som supplement til «ekte» skytetrening for andre som planlegger terrorangrep.

Spill som simulerer militæroperasjoner, deriblant Call of Duty- og Medal of Honor-seriene, er naturligvis ikke ment som «trening» for terroristspirer, men underholdning på linje med andre tidsfordriv. Spill er underholdning, en kilde til fornøyelse (kanskje også kunst – den diskusjonen skal jeg ikke blande meg inn i her og nå), og ikke noe å umiddelbart peke på som uimotståelig påvirkningskraft for vanlige folk.

_______________________________________________________________________________________________

Til slutt vil jeg igjen tipse om kommentaren som er publisert i Dagbladets spillportal Pressfire.no og papirutgaven 27. juli, signert Snorre Bryne. Den tar for seg spill som syndebukk i forbindelse med terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya. Som et aldri så lite malapropos vil jeg foreslå annen interessant lesning i form av et innlegg på bloggen Spillpikene, som omhandler spill som arena for samfunnsdebatt.

Willy var i Stokmarknes!

Hurtigrutebonanzaen til NRK er ferdig, og jeg fikk skviset inn et par minutter av min travle timeplan til å bidra til dugnaden. Natt til mandag så jeg både litt av den kleine underholdningen i Trollfjorden og den blide folkemengden i Stokmarknes. Heldigvis valgte jeg akkurat riktig øyeblikk å titte innom, jeg fant nemlig mannen vi alle har lett febrilsk etter i årevis.

Dette bildet har NRK lagt ut selv, så jeg knabbet det fra deres nettsider. Jaggu ikke lett å finne Willy i det menneskemylderet der, men det er jo det som er hele poenget. Utfordringen i å finne Willy og kumpanene hans, mener jeg.

Andre gang Willy dukket opp på skjermen var jeg rask på labben, og fikk knipset et blinkskudd.

Se, så glade samene i Stokmarknes er for endelig å ha funnet Willy!