Bananbra

This is not America's Next Best Friend.

Spilleliste #2: Ungdomsskolereunion

with 4 comments

I dag samles mine gamle klassekamerater for mimring, skryting og drikking på gjenforeningsfest. Jeg har ikke tenkt meg dit, men ble anmodet om å bidra med en spilleliste for kvelden. Ikke fanken om jeg var vond å be – dette er jo en ypperlig mulighet til å gå gjennom all dritten folk hørte på da vi var unge og dumme.

I dette mesterverket av en WiMP-spilleliste får du hundre hits fra perioden 1997-2001. Et par av dem er kanskje enda eldre, jeg må innrømme at dette var hastverksarbeid uten noe annen form for research enn gode og dårlige minner fra barne- og ungdomsskolen. Hvis du var ung rundt tusenårsskiftet og er fysen på å skamme deg litt er det bare å sette den på shuffle og stålsette seg. Vær så god.

Her finner du spillelisten i WiMP.

Til dere som er for dumme til å velge WiMP fremfor Spotify eller bare har for mye fornuftig å gjøre til å kaste bort tiden på hundre møkkalåter fra sent 90- og tidlig 2000-tall har jeg laget en miniutgave – topp ti jævlige låter fra denne spillelisten:
 
TLC: No Scrubs


 
Å se «No Scrubs»-videoen i dag er som en tidsreise tilbake til en svunnen tid; en tid der «scrubs» var et girl power-uttrykk snarere enn en middelmådig Zach Braff-sitcom, en tid før Lisa «Left Eye» Lopes så tragisk ble revet fra oss, en tid da fremtidsvisjoner fortsatt innebar sølvpapirantrekk og gigantiske rektangulære husker. Den slags blåøyd optimisme finner du ikke i dag, gitt.
 
 
Westlife: If I Let You Go


 
På slutten av nittitallet kunne fire-fem gutter fortsatt iføre seg vester, hvite bukser og midskill og vasse rundt på stranden mens de sutret om kjærlighet og sprutet vann på hverandre, men det var før Blink-182 kom og ødela idyllen.
 
 
Sisqo: The Thong Song


 
Jeg har alltid hatt en hemmelig drøm om å fremføre denne på et talentshow à la Idol.
 
 
Toy-Box: Tarzan & Jane


 
Av en eller annen grunn åpnet markedet seg for tusenvis av kliss like eurodance-grupper rundt tusenårsskiftet. Både Norge (Aqua, Infinity), Sverige (Solid Base) og Danmark (Infernal) flommet over av artister innen sjangeren, men et av de klart verre eksemplene må være danske Toy-Box. Oppskriften var alltid den samme: Gruppene besto av minst én barmfager vokalist med stemmen skrudd til på «Barbie Girl»-styrke, og én mannlig «rapper» som tok seg av brummesang når refrengene åpnet for den slags. Hver sang var basert på et tema, være seg cowboyer, «space invaders», barbier eller, som her, jungeltema. Toy-Box gikk inn i rollene som Tarzan og Jane, og skrålte om deres liv og virke med gullkorn som «I am Jane and I like to ride an elephant», «let’s go, honey, I’m tinkeling» og «hey monkey, get funky». Og folk kjøpte dritten, i bøtter og spann.
 
 
Coolio: C U When U Get There


 
Ah, skarp samfunnskritikk fremført av en dope fiend som selv har ranet en boutique(!) i Tyskland. Når det er sagt skal det vel ikke stikkes under en stol at denne greia funket greit for ham, både her og på «Gangsta’s Paradise». Og hei, hvis noen av guttene i klassen min hadde troppet opp på barneskolen med antennesveis à la Coolio hadde det nok blitt en del bitches på’n. For øvrig kan jeg opplyse om at jeg kunne hele ræppen utenat. Swag!
 
 
Peter Andre: Mysterious Girl


 
At Peter Andre og brystkasseimplantatene hans fortsatt får lov til å forpeste offentligheten er et av menneskehetens store mysterier.
 
 
Fool’s Garden: Lemon Tree


 
Topp tre ting du ikke visste om Fool’s Garden:
– De skiftet navn fra grammatisk korekkte «Fool’s Garden» til «Fools Garden» i 2007. Ja, de er fortsatt aktive.
– I 1997 ga de ut en plate med det velklingende navnet «Go and Ask Peggy for the Principal Thing».
– Det finnes fortsatt folk som liker den dritten her. Seriøst.
 
 
Mr. President: Coco Jamboo


 
Med fengende karibiske rytmer og uforståelig, men catchy refreng er det ikke rart denne låten ble særdeles populær på nittitallet. Ta den trendy høyteknologiske musikkvideoen med i betrakting, der «put me up, put me down» fremstilles ved å snu bildet på hodet og tilbake igjen, og du har en garantert megahit.
 
 
Hanson: I Will Come to You


 
Denne sangen hører vel strengt tatt ikke hjemme på denne listen, for den er jo nydelig. Men nå er det engang slik at man ikke kommer utenom Hanson når ungdomsårene skal oppsummeres. Og stemmeskiftepop er da evig aktuelt, eller hva? Bare synd løvemankebrødrenes siste plate gikk under radaren på absolutt alle. For du visste ikke at Hanson slapp skive i 2010, gjorde du vel?
 
 
Chumbawamba: Tubthumping


 
Dette pølsevevet fra fyllikene i Chumbawamba oppsummerer forhåpentligvis kvelden for de gamle rakkerne som hygger seg på gjenforeningsfesten: «Pissing the night away, pissing the night away. He drinks a whisky drink, he drinks a vodka drink, he drinks a lager drink, he drinks a cider drink. He sings the songs that remind him of the good times, he sings the songs that remind him of the better times.»

Jeg er egentlig ganske glad jeg ikke dro, merker jeg.

4 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. ingen i vår klasse, eller vårt kull engang, gidder å lage reunion, jeg havner alltid i de klassene og de kullene der de aller fleste håper på å aldri se de andre igjen, evver. så oddsen for at det dumper en invite til reunion i min innboks/postkasse noensinne er … forsvinnnede liten. vi snakker … mikroskopisk. som om jorda skulle bli truffet av en asteroide og bruce willis må ut i verdensrommet for å redde oss. sånn. men aldri si aldri og bank i bordet. i alle fall. PETER ANDRE. herreguuud. den videoen. en ting skal nittitallet ha. de var sexfikserte, men akk, så uskyldige likevel. og guttene var alltid de halvnakne, mens jentene stort sett beholdt klærne på. eller så var det ganske fifty-fifty. ikke som nå akkurat. definitivt ikke som nå.

    vaarloek

    02/10/2011 at 10:28

    • Jeg er rimelig sikker på at det med Bruce Willis og asteroiden har skjedd, så kanskje det er håp for reunion likevel. For min del er jeg ikke så gira på den slags, jeg har kontakt med de jeg føler jeg har noe til felles med og snoker på de andre på Facebook en gang i blant. Usj, nå hørtes jeg gammal og sur ut – det er sikkert trivelig, kanskje jeg skal vurdere det om fem nye år.

      Og hei, det med rollefordelingen når det gjelder stripping i musikkvideoer har jeg fanken ikke tenkt på. Sprøtt.

      bananbra

      03/10/2011 at 21:08

  2. Skal jeg bli flau for at jeg liker disse sangene (bortsett fra Lemon Tree og Tubthumping)?

    Horatio

    02/10/2011 at 12:38

    • Nja … TLC, Westlife og Coolio er jo ålreite, da. Og jeg vet du digger Hanson. Dette er strengt tatt ikke guilty pleasures, bare pleasures.

      bananbra

      03/10/2011 at 21:09


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: