Bananbra

This is not America's Next Best Friend.

Spilleliste #1: Øyafestivalen 2011

leave a comment »

Øyafestivalen nærmer seg raskere enn Ezinne Okparaebo, og det er på tide å begynne å gul-tusje programmet. Hva passer vel bedre enn å dele et par Øya-tips gjennom en WiMP-spilleliste? Her er ti låter av ti artister eller band du bør få med deg i løpet av årets festival.

Her finner du spillelisten i WiMP.

1. Youth Pictures of Florence Henderson: Our Door Handles Stopped Moving Years Ago

Utsøkt post-rock med sjarmerende emotendenser. Videoen er fra Youth Pix’ USA-tur tidligere i år, der de blant annet spilte på South by Southwest. Hvis du ser Youth Pictures live blir du like «happy» som karen på slutten, garantert.

Youth Pictures of Florence Henderson spiller på Mir kl. 22.00 på tirsdag (klubbdagen).

Jens Carelius: The Talent

Jens Carelius åpner ballet på selve festivalen på onsdag. Å være første artist ut på Enga, hovedscenen i Middelalderparken, er en nokså prestisjefylt gig, og jeg kan ikke tenke meg noen som passer bedre til å gjøre det i år enn Carelius. Han spiller nydelige Nick Drake-esque folkpop, og er en fabelaktig låtskriver som sender tankene til storheter som Leonard Cohen hva låtoppbygging angår. Videoen til «The Talent» er skikkelig lekker. Jens Carelius er opptatt av design og sånn, det har jeg nemlig lest i D2.

Jens Carelius spiller på Enga kl. 14.30 på onsdag.

Aristillus: Neurotic

Aristillus er pur unge og fra Høybråten, men ikke la det lure deg. De spiller særs trivelig og melodisk hardcore, og selv om det aner meg at de passer hakket bedre på en klubb enn ute midt på lyse dagen, er utsiktene for en god konsertopplevelse med Aristillus store.

Aristillus spiller i Vika kl. 15.00 på onsdag.

Edward Sharpe & the Magnetic Zeros: Home

Det er kanskje litt kjedelig å velge den mest ihjelspilte låten til Edward Sharpe & the Magnetic Zeros, men den er jo jækla fin, da. Videoen er fra The Late Show hos David Letterman, og selv om det kan se ut som det er den amerikanske ekvivalenten til Tangerudbakken som gjester programmet kan jeg forsikre om at det bare er en gjeng småskrudde hippietryner. Alex Ebert fra fjortisemogjengen Ima Robot dro på rehab, grodde skjegg og startet bandet etter å ha begynt å skrive en bok om en mislykket Messias-figur ved navn Edward Sharpe.

Hvis værgudene skulle finne på å trosse tradisjonen og gi os et øyeblikks solskinn vil jeg helst ha det under Edward Sharpe & the Magnetic Zeros-konserten. Den kan fort bli et av festivalens høydepunkter.

Edward Sharpe & the Magnetic Zeros spiller på Sjøsiden kl. 18.45 på onsdag.

Low: Try to Sleep

Low trenger vel neppe noen nærmere presentasjon. Som du ser av videoen har de klart kunststykket det er å få John Stamos edru nok til å slutte å tukle med Beach Boys et øyeblikk. Deres nydelig slowcore kommer til å gjøre seg godt på Parkteatret etter at Øya-kvelden i Middelalderparken er over. I tillegg har de med seg country-folk-helten Josh T. Pearson, så det eneste som kan stoppe deg fra å plukke op en billett til dette Øyanatt-arrangementet er en usunn forkjærlighet for Okkervil River. Kjære deg, Okkervil River har ikke vært spesielt spennende siden Black Sheep Boy i 2005. Pell deg til Low i stedet.

Low og Josh T. Pearson spiller på Parkteatret kl. 23.30 på onsdag.

The Antlers: Bear

The Antlers har tatt navnet fra en The Microphones-låt, og det alene burde være god nok grunn til å løpe og kjøpe Øyanatt-billett. I tillegg kan de friste med nydelig drømmepop, og et fabelaktige oppvarming i form av Cold Mailman.

The Antlers og Cold Mailman spiller på John Dee kl. 23.30 på torsdag.

The Pains of Being Pure at Heart: Come Saturday

Hvis du er gira på trivelig, melodiøs indie-pop ispedd en dose støy og garasjesjarm bør du få med deg The Pains of Being Pure at Heart. Sjarmerende solskinnspop som dette gjør seg godt som festivalsnadder, så vi får håpe at guttene og jenta i Pains disker opp med en parade av bangers fra førsteplata.

The Pains of Being Pure at Heart spiller på Sjøsiden kl. 17.00 på fredag.

The Jayhawks: Save it for a Rainy Day

Alt-country-legendene i The Jayhawks er lykkelig gjenforent, og feirer det med en turné som heldigvis kommer innom Øyafestivalen. Hvis den eksepsjonelt hyggelige konserten Mark Olson og Gary Louris spilte med Seven Doors Hotel på Norwegian Wood i 2008 er noe å dømme etter kan dette bli riktig så fabelaktig.

The Jayhawks spiller på Enga kl. 17.45 på fredag.

Pulp: Sorted for E’s and Whizz

Du kan si hva du vil om britpop, men Pulp er bra saker. Lekre melodilinjer, fiffige tekster og fengende refrenger gjør Pulp-hitsa til udødelige popperler. Jarvis Cockers notoriske cockiness bidrar også til å gjøre de gamle britpopheltene vel verdt å få med seg live.

«Sorted for E’s and Whizz» er den eneste låten (bortsett fra alt av ATB, selvsagt) som får meg til å angre på at jeg ikke ble født et par år tidligere, så jeg hadde vært gammel nok til å selge Flux-tabletter på Hyperstate. Låten er en uhemmet hyllest til fenomenet rave, og Pulp er ikke for fine på det til å slenge inn et par catchy synth-hooks for å illustrere et poeng. Hvis ikke Pulp-konserten på Øya blir en kjempemessig 90-tallsfest kan du kalle meg en krakk.

Pulp spiller på Enga kl. 21.30 på fredag.

The Avett Brothers: I and Love and You

Jeg veksler mellom å synes The Avett Brothers er dørgende kjedelig og relativt trivelig. Utsiktene til en hyggelig konsertopplevelse er likevel til stede, for sisteplata deres er full av gjennomført hyggelige americana-godsaker. Kun to av bandmedlemmene er brødre, så ikke forvent noen skummel Kelly Family-aktig sekt. I stedet kan du glede deg til en kjekk, skjeggete vokalist/trommis, sjarmerende countryballader og festlige bluegrass-aktige uptempo-låter.

The Avett Brothers spiller på Enga kl. 16.05 på lørdag.

___________________________________________________________________________________________

Andre band og artister jeg er gira på å få med meg:

  • The Captain and Me
  • Proviant Audio
  • Now We’ve Got Members
  • Anne Lene Hägglund
  • Le Corbeau
  • The Megaphonic Thrift
  • Lukestar
  • Sharon Jones & the Dap-Kings
  • Destroyer
  • James Blake
  • Warpaint
  • Kanye West
  • Matthew Dear
  • Guided By Voices
  • Lama
  • Janelle Monáe
  • Explosions in the Sky
  • Kvelertak
  • Twin Shadow
  • Stein Torleif Bjella
  • Sebadoh
  • How to Dress Well

Jeg innser at jeg ikke får sett alle disse i løpet av årets Øyafestival, for som på festivaler flest krasjer mange av høydepunktene. Akk ja, det gir meg i alle fall tid til å nyte den gode, dog overprisede øko-maten mens jeg rusler rundt og ler av hipsterne som ler av fjortisbloggerne som leser Nemi i tegneserieboden. Håper i alle fall noen der ute fikk et og annet tips som bidrar til trygg navigering gjennom årets Øya-program.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: