Bananbra

This is not America's Next Best Friend.

Topp ti, tjueti

with 7 comments

Musikkåret 2010 har vært preget av skuffende utgivelser fra artister jeg har hatt store forventninger til. Det er kjipt å innse at heltene ikke alltid innfrir, men heldigvis har det tilsynelatende stusselige musikkåret også bydd på hyggelige overraskelser i albumform samt en dugelig håndfull enkelthits. Her er noen av låtene jeg har hygget meg mest med i 2010*:

10. Ariel Pink’s Haunted Grafitti: «Round and Round»

Ariel Pink har visstnok lenge vært knyttet til freak-folk-scenen, og var også den eneste Paw Tracks-artisten som ikke var med i Animal Collective. Med andre ord burde jeg sikkert ha hørt om fyren for lenge siden.

Dessverre dukket han ikke opp på radaren min før all verdens musikkbransjefolk trykket denne første singelen fra «Before Today» til sine klamme brystkasser. Retropop med funky bassgang som nasket rett ut fra Marianne Faithfulls «Broken English» er ikke å forakte, og etter å ha latt den vokse på meg noen måneder kan jeg ikke annet enn å slenge meg på hylekoret. Årets nest beste discolåt, hands down.

Videoen under er selvsagt ikke den offisielle musikkvideoen, men fortjener en titt takket være aerobics-jukkingen til John Travolta og Jamie Lee Curtis.

9. Robyn: «Dancehall Queen»

2010 har selvfølgelig vært Robyns år. To og et halvt album er ikke noe å kimse av, selv om det naturligvis er en del fillers på hver plate. Det er flust av hits på dem også, så det er vanskelig å plukke ut én. «Dancehall Queen» er kanskje en outsider, og ikke den låta Robyn-fans flest kicket på fra starten, men den herlige blandingen av seig reggae, Diplo-beats og pur pop gjør låten til en real feelgood-sang og min knepne favoritt fra trilogien.

«I came to dance, not to socialize». Stort triveligere blir det ikke.

8. Kanye West: «All of the Lights»

Musikkens Verdens største douche kan i alle fall klemme ut bængers. Jeg har ikke hørt maken til fest-smash siden «All Falls Down» (den med den syrete flyplass-videoen med hun derre fra Clueless, vet du) fra debutskiva. Den episke, stjernespekkede «So Appalled» er selvfølgelig også nevneverdig når året skal oppsummeres, men det er altså «All of the Lights» som har sneket seg inn i kommersrap-hjertet mitt.

Blåserne, versene, den hule trommelyden og hele sulamitten er rett og slett uimotståelig for min del. I tillegg er dette utvilsomt årets beste bruk av Rihanna, og det er jo bra at noen har litt kustus på kjerringa når hun tydeligvis ikke klarer å mekke noen hits på egenhånd lenger.

7. Sufjan Stevens: «Vesuvius»

Fabelaktig maksimalismepop fra Sufjan. Det er egentlig vanskelig å bare trekke frem én låt fra den siste platen hans til denne listen, og jeg kunne strengt tatt like gjerne valgt kembosøte «Futile Devices» eller den 25 minutter lange syretrippen «Impossible Soul». Grunnen til at jeg likevel ender opp med «Vesuvius» er at den er så usedvanlig catchy. Jeg har hatt «Vesuvius, fire and fire, follow me now as I favor the ghost» på hjernen siden oktober.

Noen som blir med på en sånn derre flash mob-dans? Vi kan gjøre det under utdelingen av Nobels fredspris neste år, for eksempel. Bare studér movesene Sufjan demonstrerer i videoen under her, så er vi good to go.

6. John Grant: «Jesus Hates Faggots»

Første gang jeg hørte denne låten var i julestria på jobb i platesjappa. Med andre ord var det klin umulig å konsentrere seg om den, og alt jeg fikk med meg var en lang rekke provoserende ord, som «redskins», «kikes», «spics», «niggers» og «Jesus». Heldigvis ga jeg den en real lytt da både første og andre byttedag hadde kommet og gått, og oppdaget at den, i likhet med resten av platen («Queen of Denmark»), er et særs personlig oppgjør med John Grants fortid.

Selve lydbildet er ikke helt min greie, og selv om hele Midlake er med på lasset får jeg ikke helt grep om platen, noe som kanskje ikke er så rart ettersom Mojo visstnok kåret den til fjorårets beste. Derimot synes jeg det funker kjempemessig på akkurat denne låten. Litt harry college-rock-følelse er ikke feil når teksten er en eneste lang rant om hvor sjuke fordommer rednecksa over dammen klarer å prakke på barna deres og hvordan det preger dem. Potensiell allsang-klassiker, dette.

‘Cause you tell me that Jesus, he hates Fruit Loops, son they told you that when you were young Pretty much anything you want him to like sit-coms, paedophiles and kangaroos (…) Men who cannot tame their wives, weaklings, cowards and bull-dykes and when we win this war on society I hope your blind eyes will be opened and you’ll see

5. Håkan Hellström: «Jag vet vilken dy hon varit i»

Rørende som bare Hellström gjør’e. Det er ikke tvil om at Hellström har tapt seg voldsomt siden den fabelaktige debuten «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Nyplata, «2 steg från Paradise» har sine øyeblikk, men er i all hovedsak rotete kakofoni med alt for mye fløyter og alt for lite substans. I tillegg har vokalen til den Göteborgske matrosromantikeren gått fra å være sjarmerende falsk til rett og slett skremmende dårlig. Unntaket er denne smertefulle balladen, der den naivistiske stemmeskiftefyllikrøsten virkelig kommer til sin rett. Teksten er som en trivelig novelle, og jeg må innrømme at den ble hakket mer imponerende da jeg faktisk konsentrerte meg litt og innså at Håkan-bråkan ikke bare visste hvilken by hun hadde vært i.

4. Cold Mailman: «Time is of the Essence»

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor Cold Mailman ennå ikke har fått sitt vel fortjente gjennombrudd. Her har de gått hen og snekret en tilnærmet perfekt popperle, og så blir den ikke a-listet på radioen engang? Fytti katta.

Denne låten har vært en live-favoritt en god stund i forkant av plateslippet nå i høst, og albumversjonen skuffet ikke. Trivelig tekst kombinert med en aldeles utsøkt melodi, det hele akkompagnert av lekne gitarlicks og herlig suggererende perkusjon. Låtskriver og orkesterleder Ivar Bowitz serverer akkurat passe tilbakelent og lettbeint vokal, noe som kler Cold Mailmans melodiøse indiepoplåter særs godt. Sjekk også ut singelen «Pull Yourself Together and Fall in Love With Me«.

groove.no Rastløs #9 – Cold Mailman from groove.no on Vimeo.

3. Dunderhonning: «Ny Aveny»

Denne låten er vel strengt tatt noen år gammel, men såvidt jeg vet først utgitt offisielt på «Sakte ut av fokus» i fjor. Et nydelig stykke skranglerock med intrikat gitarføring, rikelig med skarptrommekant og en tekst som kan måle seg med oppvekstromaner et sted mellom Benjamin Leberts «Crazy» og J.D. Salingers «Catcher in the Rye».

Du kan laste ned mp3-en gratis på last.fm (eller enda bedre, stikk og kjøp skiva!)

2. Arcade Fire: «The Sprawl II (Mountains Beyond Mountains)»

Uten tvil årets beste discolåt! Og så er det selveste Arcade Fire som serverer den – hvem skulle trodd det? Det er uendelig godt å høre at Régine Chassagne får litt spillerom på nyplata, som etter min smak i alt for stor grad er preget av Win Butlers gubbete «indie-anno-2007»-stil. Vokalen til Chassagne er så jækla rar og god, og ligger så fint oppå den merkelig fengende discorytmen som ligger til grunn gjennom hele låten. Den allsang-vennlige melodien gjør låten til en het kandidat til årets outsider-anthem, noe som ytterligere forsterkes av den herlige teksten:

They heard me singing and they told me to stop quit these pretentious things and just punch the clock These days my life, I feel it has no purpose but late at night the feelings swim to the surface ‘Cause on the surface the city lights shine they’re calling at me, come and find your kind Sometimes I wonder if the world’s so small that we can never get away from the sprawl

1. Susanne Sundfør: «The Brothel»

Det har vært klin umulig å unngå Sundfør i år. Med denne låten alene har hun fullt fortjent all anerkjennelse hun har fått både i norsk og utenlandsk presse – det er rett og slett noe av det vakreste jeg har hørt noensinne. Helt siden jeg for første gang hørte henne fremføre den på en EMI-showcase før jul i forfjor, alene med el-orgelet og omkranset av stearinlys, har jeg hatt den i bakhodet.

Det er noe vanvittig gripende ved den dystre stemningen i låten, som vedvarer helt til den plutselig tar en overraskende optimistisk vending mot slutten. Susanne Sundførs særegne og skjøre stemmeprakt kler det tunge orgellydbildet utrolig godt, og hvis ikke Sundfør får en Spellemann* eller tre for dette skal jeg personlig sage av ørene til alle med stemmerett.

Flere bængers fra 2010:

  • Kanye West: «So Appalled»
  • Kvelertak: «Ulvetid»
  • Big Boi: «Shutterbugg»
  • Kråkesølv: «Lær mæ noe nytt i dag»
  • Surfer Blood: «Catholic Pagans»
  • The Megaphonic Thrift: «Talks Like a Weed King»
  • Best Coast: «Crazy for You»
  • Dunderhonning: «Bølgeskum»
  • Yeasayer: «Ambling Alp»
  • Sleigh Bells: «Rill Rill»
  • Haust: «Skate Rock»
  • Belle and Sebastian: «I Want the World to Stop»
  • The Drums: «Best Friend»
  • Chieftains & Ry Cooder ft. Los Campesinos: «El Caballo»
  • Frightened Rabbit: «Things
  • The Depreciation Guild: «Crucify You»
  • Justin Townes Earle: «Harlem River Blues»
  • Cold Mailman: «Pull Yourself Together and Fall in Love With Me»

I tillegg er jeg nødt til å nevne den vanvittig enerverende Lissie-låten «When I’m Alone«. Jeg klarer ikke bestemme meg om den er stygg eller fin, men den er så catchy at den ikke kan ignoreres. Jeg velger å kalle den en guilty pleasure. Stjæle fra Fleetwood Mac kan hun i alle fall, det skal hun ha.

* Dette er ikke nødvendigvis de beste låtene fra året som gikk, men de som har preget året i størst grad for min del. Hvis du vil ha en liste over de beste låtene fra 2010 kan du vel bare se på tracklisten til Youth Pictures of Florence Henderson-platen.

** Dette ble skrevet før Sundfør-gate pt. 2, altså.

7 kommentar

Subscribe to comments with RSS.

  1. SV: Billettene fikk jeg i gave! :) Men de lå på billettservice sin side. Det blir nok lagt ut billetter rett før konserten! Hvis ikke så får du enda kjøpt billetter på biljettshop.se og viagogo.com :) Det skjønner jeg, det er ikke hver dag hun kommer til Norge ;) Lykketil med å finne billetter! Vil du på konsert så kommer du deg på konsert! ;) (koste hva det koste vil;)

    Camilla

    29/01/2011 at 23:01

  2. Det mest sanne med denne lista var den siste setningen om Youth Pitures Of Florence Henderson. Hvor er du fra egentlig? Sjekk også ut min Best of 2k10 på bloggen min.

    Lasse

    01/02/2011 at 17:45

    • Det mest sanne er det om Youth Pictures, det nest mest sanne er det om Jesus. Jeg bor i Oslo by.

      Tok en titt på listen din, det ser ut som vi har masse til felles på albumfronten. Min albumliste og uovertrufne guide til god smak finner du her: https://bananbra.wordpress.com/2011/01/01/2010-en-plateodysse/

      Du har for øvrig det fineste bloggnavnet jeg har sett i hele mitt liv. Ikke Lasse, men «hipstersgonnahipst». Kudos!

      bananbra

      01/02/2011 at 23:31

  3. Oi, fantastisk liste. Vil du gite deg med meg?

    Lasse

    03/02/2011 at 02:45

  4. Helvetes tastatur, ser ut som om jeg lever opp til den stereotypiske nordlendingen som ikke har helt kontroll på grammatikk. Jeg mente selvfølgelig «gifte».

    Lasse

    03/02/2011 at 02:47

    • Det er det mest romantiske frieriet jeg noensinne har opplevd! Ja takk, gjerne det.

      bananbra

      03/02/2011 at 13:04

  5. Ja, frieri over internett med innlagt skrivefeil blir som oftest godt mottat, har jeg merket.

    Lasse

    03/02/2011 at 20:25


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: